Så har vi debutert og for en fantastisk dag vi hadde selv med 3 stilige disk..
Vi dro så vi var fremme ca 8, bra var det for da hadde hallen allerede begynt å fylles opp og vi var mange fra klubben så vi behøvde litt plass :-)! Der og da var nervene faktisk ikke så værst! Vi satt oss på sidelinjen til banen som var for liten og mellom, mens noen satt seg på banen for stor på den andre siden. Det var gøy å se så mange kjente og det var flere som skulle debutere! Jeg gikk ut for å trene litt kontakt med Leo for hans stress-nivå var på god vei oppover. Og han var veldig “på”, hvilket var veldig bra.
Vi gikk samme bane som liten kl og det beroliget meg for jeg hadde god tid til å studere da de var ca 29stk og jeg var nr 7 i mellom-klassen. Banen var veldig fin med gode nok utfordringer og den var lett å huske 
(se bane under “baner”)
Det var først når vi skulle gjøre oss klare at nervene begynte å kicke inn! Jeg kjente hjertet ville ut av kroppen, hjernen var helt cotton candy og når det var vår tur var jeg helt nummen i fingerne(kløna no skikkelig med båndet). Tror Thor fabla noe om å puste også, men… Nå var det bare å kjøre på!
2 hopp og fin inngang til slalomen, men hvem stikker etter 11te pinne og stuper inn i tunnelen? Joda…. Vippa gikk greit, stjerna sleit jeg med for jeg løp for langt unna et hinder og Leo fulgte med meg istedet. Møna var super, men så tuller han fremfor hjulet som han har gjort på trening. Han bremsa også opp fremfor tunnelen for der hadde noen tissa før oss(festlig), ellers gikk resten greit. Det var godt å få det første løp overstått! Adrenalin-kick? Jaaaa!!
Lag-løpet diska vi etter hinder nr 2, han stakk til møna istedet for bommen, men så var det kjært gjennsyn med møna for Leo for vi har ikke trent den siden vi trente i Maridalen. Den banen var lang, men morsom!!
Hopp-løpet diska vi også etter hinder nr 2(dårlig trend det der), han stakk til tunnelen istedet for et hoppehinder først. Men her var han veeeeldig sliten, jeg likeså, kl var vel blitt halv 3.
Jeg kan ikke si jeg husker så mye av løpene, men vi var heldige å få lånt video-kamera så vi er foreviget Det mest spesielle er at jeg husker selv at jeg løp som en gal på banen!! Men filmen viser noe helt annet, jeg var seg og treg, så nærmest umotivert ut! Det ser ut som en annen person på filmen.. Jeg skjønner at Leo bjeffer og snurrer for jeg får jo ikke ræ.. i gir! Det må trenes mye på veksling av tempo så jeg kan få kommandoene til å sitte, dessuten er jeg for treg med kommandoer, hvilket jeg har vært hele tiden, men nå så jeg hva resultatet ble, vegring! Vi skal trene mye på å få den hunden mer selvstendig for jeg vet han kan! Og jeg må stole på gutten min! Vi fullførte tross alt 3 baner selv om vi disket tidlig i alle løp!
En ting kan jeg skrive under på og det er at trening og kokurranse er 2 vidt forskjellige ting!!
I etterkant ser jeg at jeg ikke var særlig rettferdig mot Leo da vi hadde besøk av søstern og hund og det resulterte i kanskje 2t søvn natt til lørdag for Leo som skal våke over alle rørelser. Bedre lykke neste stevne?
Jeg kan ikke si annet enn at jeg er litt skuffa, jeg hadde forhåpninger jeg som alle andre, kanskje ikke akkurat pall-plass, men kanskje -1 disk. Men øvelse gjør mester og det er 3 uker til neste kokurranse og vi gleder oss allerede
