Åh… Jeg kokte over på trening igår.. Ikke særlig stolt, men når jeg får mer følelse av tilbakegang enn fremgang kan jeg lett bli motløs.
Flere som sier at vanskelighetsgraden øker, men Leo og min sin utfordring er å klare flere hoppehindere på rett linje etter hverandre. Leo har separasjonsangst (kun i agility da selvsagt). Hadde aldri trodd hoppehindere skulle bli vår største utfordring..
MEN! Min samboer er den beste i verden. Rett etter trening igår dro vi til Bauhaus og shoppa litt og voila:
4stk har han mekka til meg så med litt hvit teip på stengene er “we good to go”! 
Legger ved banetegning fra treningen også, for noe går meget bra og det er felt og slalom av alle ting. Jeg testet å komme i fart inn i slalomen og fortsatte å løpe jevnt ved siden og jammen fikk gutten opp farten Det var dagens høydepunkt altså!! Vi fortsetter å terpe på inngangen for når han er hyperstressa har han lett for å stoppe opp litt og bjeffe før han går inn, han eeelsker slalom :-)! (Den var satt utenfor banen.)
Feltbanen så nærmest slik ut(litt feil på avstander):
Felt og framforbyttene gikk veldig bra. Han kryper opp til midten på vippa og venter med å gå ned før den er i bakken, men akkurat nå ser jeg ikke på det som et minus, bare en bra måte for meg å ta igjen han 
Vi hadde også en føringsbane og det var her jeg innså at jeg må øve på mye fremadsending og få Leo mer selvstendig(hørt det før?). Høyreføring ville han ikke.. Fikk et tips om å kun heve armen i det jeg gir kommando til Leo, det fungerte bra :-), Jeg har jo armen oppe hele tiden for jeg har sett på den som en forlenger mellom meg og hinderet ikke at det har fungert no særlig.
Skal bli spennende å se hva jeg kan få til med litt hjemmetrening for dette er bare noe jeg skal få til! Neste stevne 9/2
