Jeg vet helt ærlig ikke hva som hva skjedd med Leo og meg i konkurransesammenheng! Han koker over og da klarer ikke jeg å se moroa i det. Tjuvstart begynner å bli vår vanlige start.. Jeg skriker meg hes mens Leo er på vill jakt etter et eller annet på banen.. Jeg klarer rett og slett ikke å styre han, han virker helt blokkert! Jeg MÅ finne en måte å styre stresset hans på!
Jeg gjorde noe jeg er veldig lite stolt av og ble veldig lei meg etterpå. Jeg tok tak i han mot slutten på hoppløpet for han spant bare omkring og jeg ville vise han at det er uakseptabelt, men han pep til for han var jo krakilsk og jeg holdt igjen, løftet opp og bar han ut! Jeg vet ikke hva som kom over meg, og jeg kommer aldri til å gjøre det igjen for jeg tror neppe han lærte annet enn at agility er nitrist..
Noe godt hadde dagen å by på: Leo satt inne i buret idag og var kjempeflink, litt bjeffing, men det gikk virkelig over all forventning 
Kan ha vært at det stresset han litt ekstra da han er vant til å være i bilen skjermet fra kaoset. Men vi har bestemt oss for at han må bli vant til det og hjemme er han selvsagt suuuuuperflink i bur Jeg var knapt nervøs idag, deilig!!
Det var godt å lese at du fant noe positivt! Det er viktig
Og ikke glem det fine løpet dere gikk i Tønsberg. Husk det går opp og ned i agility.
don’t beat yourself up, vi er bare mennesker og noen ganger så smeller det, det som er viktig er at du vet at det ikke var heldig! Og med den galskapen til Leo du beskriver så har du neppe ødeliagt moroa!